Noen sommerminner..

Oktober synger på siste verset, i morgen skriver vi 1. november.  Da kan det kanskje passe å finne fram noen sommerminner fra turen til Kreta.
Det øverste bildet viser stranden nedenfor hotellet en tidlig morgen, ikke så mange badegjester så tidlig på morgenen.
Bilde to er tatt på toppen av Samariaravinen. Det er der turen nedover starter. Vi gikk ikke nedover der, vi nøyde oss med å se nedover:)
På bilde tre er det en lykkelig jente som har fått sitt store sommerønske oppfyllt, å få holde en slange. Dette er tatt nede på havnen i Chania.
På bilde fire har vi kommet til Aquaworld Aquarium i Hersonissos. Hils på Blondie som ikke brydde seg om det var noen bein i veien der hun skulle gå.
På bilde fem hilser vi på en av de grønne iguanene. Denne likte veldig godt å bli klødd på nakken.
Bilde seks viser to av de mange slangene som var der. Disse var de største, en var 60 kg og en var 65 kg. De hadde blitt matet dagen før vi var der så de var i dyp søvn. Reagerte ikke om vi klappet på de.
Dette akvariet var virkelig verdt et besøk. Skal se om jeg skriver et eget innlegg om det ved en senere anledning.  Og finner fram noen flere sommerminner.

Vinteren kom....

....og mange vil si at den kom altfor tidlig. Det kan jeg forsåvidt være enig i, men vi må bare ta det som kommer. Siste dagene har vi hatt et nydelig vintervær her. Selv jeg som ikke er noe glad i vinteren må bare innrømme det. Det har vært klarvær, hvitrimet og sol, det lille vi ser av den her oppe i bygda nå. Den begynner å komme lavt ned i fjellskara nå. Om ca to uker er den gjemt bak fjella for i år.
 Litt kaldt har det vært, men slett ikke verre enn at en frossenpinne som meg har stått det over.
Og med snøen kom mine små fjærkledde venner  på materen utenfor stuevinduet. Meiser, finker, svarttrost og nøtteskriker er daglige gjester. Og maten får bein å gå på. Særlig er nøtter og oppskårne brødbiter populær mat.   Husbonden foreslo det her om dagen at jeg fikk begynne å bake spesialbrød til nøtteskrikene, det er de som er mest ivrige etter brødbitene.

Snøen kom før jeg ble ferdig å rydde ute og i drivhuset. I drivhuset er det nok endel som har frosset, for ovnen jeg hadde der sviktet så det ble noen kuldegrader der inne.
Nå ser det ut som det skal bli mildere i været så da får jeg ta en dag og se hva som kan berges av det som står der ute.  Jeg må nok også kjøpe meg en ny ovn hvis jeg skal satse på å ha drivhuset igang i vinter.  Har ikke blitt helt enig med meg selv hva jeg skal gjøre enda.

Ellers går dagene med til litt strikking, litt huslige sysler  og bøker.  Har akkurat lest siste boken av Kate Morton,  "The  Secret Keeper". Klarte ikke vente til den kom på norsk, så jeg kjøpte den fra Amazon.
Jeg var litt skuffet over den forrige boken hennes, "En svunnen tid". Denne siste boken ble jeg ikke skuffet over, det var vanskelig å legge den fra seg og ta pauser i lesinga.
Så har jeg bestilt siste boken til Maeve Binchy, " A Week in Winter", fra Amazon. Den skal være underveis om få dager, så da tar det nok ikke mange dagene før jeg har den i postkassa.
Etter at  det dabbet av med hagingen har gleden ved bøker blusset tilsvarende opp, så jeg er blitt  god kunde hos  nettbokhandlerne siste året.  Særlig Amazon pga. av at det blir så mye billigere  å kjøpe bøkene derifra, og ikke minst utvalget.
Nå  har jeg pålagt meg selv en liten kjøpestopp, og  satt  bøker på ønskelista til jul:)
Den begynner å nærme seg med raske skritt. Når jeg tenker tilbake så har dette året gått svimlende fort unna. Det er bare såvidt en rekker å henge med.

Da vil jeg ønske de som titter innom her en riktig fin tirsdag.

Vinterhalvåret begynner

I dag skriver vi 14.oktober, dagen som kalles første vinterdag. I gamle dager var det denne dagen de snudde primstaven over på vinterhalvåret.
Nå er det så lenge siden jeg har besøkt bloggen min og skrevet noe i den at jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, eller hva jeg skal skrive.  Denne bloggen startet jeg egentlig som en hageblogg, men i løpet av tiden har hagingen blitt mer og mer laber, ja helt eller delvis fraværende kan en si.  Så hva skal en da skrive om? For når en skriver en blogg, ja så håper en jo at noen vil besøke  bloggen også.  Men har noen interesse av å lese om hva jeg gjør i hverdagen? Eller hvilke bøker jeg leser?  Eller hvordan helsen er? Tvilen melder seg, og skrivesperren kommer sigende. Ikke har jeg noe fancy hus eller fancy oppussingsprosjekter på gang å skrive om heller.  Været  blir et oppbrukt emne etter hvert det også:-)
Så derfor avslutter jeg dette innlegget med å si at jeg er fortsatt oppegående, hagen ser ut som et katastrofeområde, og jeg skal  prøve å skjerpe meg  til å  skrive i  bloggen litt oftere. Skrev jeg ikke det   i ett tidligere innlegg også?

Ha en fin søndag til dere som skulle titte innom:-)

Are we friends?

Written with a pen
Sealed with a kiss
If your my friend
please answer me this::

Are we Friends?
Or are we not?
you told me once
But I forgot

So tell me now
and tell me the true
So i can say
I'm here for you

Of all the friends
I ever met
You're the one
I won't forget

And if I die
before you do
I'll go to heaven
And wait for you

I'll give the angels back their wings
and risk the loss
Just to prove my friendship is true
to have a friend like you!

(Unknown)

Den gamle gartners sang

http://www.youtube.com/watch?v=U7aE7eImN_k

Akeleier og søndag......

Akeleie i full blomstring. Akeleier en en av de fineste staudene jeg vet. De kommer tidlig, de over vinner alt fra kalde og tøffe vintre til overgrodde bed. De bare dukker opp og står der og nikker med sine fine blomster. Og de kan dukke opp på de mest uventa plasser, for de sper seg uhemmet hvis de får lov til det. Og de inngår allianser med andre akeleier og kommer i nye varianter.
Lette å få til  fra frø er de også, dvs. hvis en får frøa til å spire. Det er ikke alltid det, men som oftest går det bra.
Alle akeleiene jeg har i  hagen er sånne som  jeg har drevet fram fra frø.

Siste dagene har vi hatt rene sommeren her med sol fra skyfri himmel og temperaturer godt opp på 20-tallet.  Så kommer søndagen og med den en  forandring på været ser det ut som. Ihvertfall henger skodda ganske så solid ned i fjella. Kanskje kan det bli en revne i skydekket når det lir på så vi kan få hilse på sola i dag også, det er lov å håpe.

Nå skal jeg ha en vannerunde  og vanne plantene som står i drivhuset og i kasser ute.  Resten av søndagen skal vi feire Andreas sin tiårsdag på etterskudd sammen med resten av familien.

En fin søndag til alle som titter innom bloggen:-)

Et livstegn i bloggen.....

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen min.  Skylder på at jeg ikke har noe å skrive om.  Eller kanskje jeg skal skylde på skrivesperre?  Det er jo det forfattere sier når det går lenge mellom hver gang de kommer ut med en ny bok.
Nå har ikke jeg til hensikt å skrive noen bok da, eller jo - jeg gjør faktiske det. Jeg skriver dagbok, en ganske så innholdsrik en også, A4 format og ganske mange blad. Setter inn bilder og skriver  ned  tanker og ideer, små og store ting som skjer i livet, i familien  og ellers  rundt omkring. Dette er ikke en bok for allmenheten, kanskje for mine etterkommere en eller annen gang.  Jeg holder faktisk på med den tredje boken nå, skrevet ned for hånd. Begynte på denne  i januar 2009.

Nå har vi kommet en hel uke ut i juni, faktisk mer enn det også. Og de to siste dagene har det faktisk vært en smak av sommer her.  Og godt er det så vi kan tine opp igjen etter de kalde maidagene vi hadde.  Herlig å stå opp om morgenen og kjenne at varmen og sola vil prege dagen.

Når jeg leser i bloggene  får jeg nesten prestasjonsangst.  Fine hagebilder  og blomsterbilder preger innlegga. Jeg har ikke mye å stille opp med  her.
For å vise at noe blomstrer her hos meg også så har jeg satt inn  et par bilder av noen selvsådde petunia. De skal egentlig plantes over til verandakassene sammen med pelargonia og femtunge.
Siste bildet er av den blomsten som er nesten enehersker i det lange staudebedet sammen med krypsoleie, brennhette, kveke og fåglarna vet hva.  Jeg vet simpelthen ikke hva jeg skal gjøre for å komme uvesenet til livs annet enn å spa opp de stakkars staudene som prøver å slå seg gjennom, og så  bare sprøyte rikelig på  med roundup.  Dette er straffen for at hagen har fått levd sitt eget liv i 2 år.
Noen ganger så ønsker jeg at jeg kunne si simsalabim, og så dukket det opp en gjeng med gartnere som ryddet vei i vellinga:-)  Det blir nok med drømmen.....

Her er den blomsten som hersker i beda. De er da ganske dekorative - på bilder. Både når de blomstrer og når de dunete frøstandene kommer.
Nå er det like før sola går ned, og det er helt klart ute. Det  tegner bra for at det blir en fin dag i morgen også.
I dag hørte jeg forresten gjøken gale oppe i lia her, og det rant meg i hodet en regle som stod i leseboka vi hadde  på skolen for en mannalder og vel så det siden. Jeg husker ikke hvordan den var, men det var noe med hvilken himmelretning en hørte gjøken i og at det betydde et eller annet.  Jeg hørte den  gale i øst i dag.