Reiseklar

Kufferten og kamerasekken er ferdigpakket, og jeg er mer enn reiseklar. I morgen tidlig sitter vi på flyet med kurs for Kreta og to uker i sol og varme. Ååå, som jeg gleder meg.
Det er helt utrolig at det har gått et år siden vi  var der. Da jeg bestilte turen i høst syntes jeg det var så langt fram til avreise, men plutselig så er vi reiseklare på nytt.
To uker hvor jeg skal nyte solen og varmen, men også få med litt andre opplevelser enn bare å ligge på solsenga. Noen turer rundt omkring blir det.   Det er veldig lettvint og greit å ta seg rundt med buss, for bussene går både titt og ofte både hit og dit. Dessuten har Apollo noen turer som er spennnde å være med på. Jeg sier det hvert år, to uker er altfor liten tid.
Nå skal jeg få meg noen timer med søvn, forsøke ihvertfall. Skal starte hjemmefra  i ca. halvfiretida i natt, så da er det godt å ha litt god tid før avreise så en rekker å våkne skikkelig.
Tadaaa.....Vi ses om to uker :)

Et gjensyn med vakre Vesterålen

Fra Stø. Her bodde vi i rorbu. En vakker plass med utsikt rett ut mot storhavet.

                                  Ut mot havet.

 
                                      Fra Nyksund.

                                              Natt i Stø.

En snarvisitt innom bloggen for å vise at det er liv i meg enda.  Uker og måneder har gått uten et eneste innlegg  i bloggen. Og siden jeg ikke kan varte opp med vakre bilder fra hagen, så får jeg vise noen glimt fra turen vi hadde nordover til vakre Vesterålen i slutten av juli. Et kjært gjensyn, det er mange år siden jeg  sist var så langt nordover i landet.
En lang biltur  som vi gjorde unna på to dager sammen med sønn, svigerdatter og yngstemann på tre år.  Underveis overnattet vi på Sandvik gjestegård både på tur og retur.
Værmessig var det både og, for å si det mildt. Vi hadde både sol, regn og tåke.
Dagene gikk bare så altfor fort unna.Det var  mange plasser vi skulle ha vært og besøkt når vi var der oppe, men tiden strakk bare ikke til.
Nå er det like før jeg skal pakke feriekofferten på nytt. Kretaturen sammen med Silje og Andreas nærmer seg med stormskritt.   Gleder meg......

14.april og sommerdag...

Ja, det er ikke sommer ute altså, selv om temperaturen i skrivende stund er på gode 13,5°C. Det kommer noen skikkelige byger med regn og vind innimellom. Så idag er det skikkelig innekosedag.

14. april  kalles sommerdag fordi vi nå begynner på sommerhalvåret. I eldre tider var nok dette en mye viktigere dag enn hva den er idag. Da ble dagen regnet som en halv helgedag, og det skulle spises sommergrøt, som var rømmegrøt.
Dagen i dag var også en viktig merkedag for året:
¤ Er det varmt idag. blir det en varm vår.
Så tett som  snøen faller idag, så tett vil fluer og klegg fly i sommervarmen.
Snør det idag, kan man vente snø ni ganger til.
Fryser vannet i natt, blir det uår.
(Kilde: Hva dagene vet)

Det er nok godt at dette bare er gammel overtro tenker jeg. Men det er moro å lese om disse gamle værtegna og tro og overtro, og om hva de forskjellige dagene ble kalt. Det er mye gammel kunnskap fra våre forfedre  som har gått tapt.  De hadde ikke alle de hjelpemiddel vi har i våre dager for  å  tilegne seg kunnskap om vær og vind, de måtte lese og tyde  tegn i naturen  for å vite hva været  ville bli.
Men værtegn eller ei, nå tror og håper vi at våren er kommet for alvor dere:)

Duggnatt

                                      Denne venter også på at våren og varmen skal komme.


Blir du forundret over tittelen på innlegget? Dagen idag kalles faktisk for 1. duggnatt. Nettene mellom 12. og 14. april kalles "duggnettene", og etter dem skal vinteren og kulden slippe taket. Yuhuu, da kommer  våren, varmen og sommeren:))  Og både våren og varmen er sterkt etterlengtet nå.  Sommeren er vel  et lite stykke unna enda.
I går var jeg en tur ute i hagen for å se på elendet etter vinteren. Da jeg gikk på plena der det er bart kunne jeg kjenne hvor hardfrosset marka er enda. Det er masse tele i jorda.   Men Yr.no har vel lovet mildvær og regn neste uke, har de ikke det da? Så da får vi håpe det tiner fort unna.
I dag skinner ihvertfall solen etter nok en natt med minusgrader. Fra vinduet her jeg sitter og skriver kan jeg se en liten sky på himmelen, men det ser ut som dagen skal bli fin. Håper den kalde vinden holder seg unna idag, da blir det kaffekos på verandaen når sola har varmet opp på den sida av huset.

Ha en strålende dag alle som titter innom:)

Strikkekafe

Strikkekafe er et fenomen som har dukket opp i senere år. Her kan strikkeglade damer møtes til koselig samvær med håndarbeidet, enten det er strikketøy eller hekling. Ung eller gammel, det spiller ingen rolle.
Her jobber fingrene flittig, og latteren sitter løst. Og er det noen som lurer på noe, ja så lærer vi av hverandre.
Her utveksler vi mange  gode råd og erfaringer.
I bygda her er det en dame som har startet opp med Sy- og Strikkestue hjemme hos seg selv, og i fjor høst startet hun opp med strikkekafe. Og hver onsdag er vi en gjeng som møtes der til koselig samvær med strikketøyet eller heklinga. Tenk så koselig det er å sitte med hobbyen sin omgitt av  lekkert garn i alle regnbuens farger.  Garn og mønstre studeres, og inspirasjon til stadig nye prosjekter er det ikke vanskelig å finne.
All ære til Heidi som startet dette. Jeg håper at butikken din vil blomstre mange år framover.


Så har enda en ny bok kommet i bokstabelen. Det er "Lavendelhagen" skrevet av Lucinda Riley.  En storslått fortelling om krig, kjærlighet og tilgivelse. Historien handler om Emilie som arver et slott i Frankrike da moren hennes dør, og om den unge Constanse som blir trukket inn i motstandsarbeidet og kommer til  det okkuperte Paris under 2. verdenskrig.
Da Emilie finner en notisbok med vakre dikt begynner hun å nøste opp historien til Constanse og den mystiske Sophia som etterlot seg boken med diktene. Og hva forgikk i det hemmelige rommet hun finner i  slottets kjeller?
Lucinda Riley skriver bøker som det er vanskelig å legge fra seg når en først har startet å lese.

Strikketøy og bøker mens jeg venter på våren....

Det er på tide med et besøk i bloggen igjen. Siden jeg var innom her sist har vi hatt både vinter , vår og vinter igjen.  Når jeg besøker andre blogger kan jeg lese at alle er i full gang med  frø og såing. Siden jeg har bestemt meg for å stå over alt som har med  såing  dette året har jeg ikke skjenket dette en tanke denne våren. Alle frøkataloger har gått i papirdunken ulest, og alle som har  kommet på mail  har blitt  slettet. En skal ikke bli fristet må vite:)
Men jeg har ikke ligget på latsiden for det. Strikkepinnene har  jobbet  jevnt og trutt hele vinteren gjennom. De to øverste bildene viser resultatet  fra februar og mars.  Sier meg fornøyd med dette, og nye prosjekter er stadig  på gang.  Jakken og teppet er strikket etter oppskrifter fra Drops.

Bokstabelen er jeg også godt  igang med. Har begynt på toppen, og skal lese meg nedover i stabelen etter hvert. Det er bare det at bokstabelen har en tendens til å vokse fortere enn jeg rekker å lese. For plutselig finner  jeg en bok jeg bare må ha, og da blir den bestilt. Haugen bok og Amazon er flinke leverandører. Det var reklamen:))
Boken av Maeve Binchy er forresten den siste boken hun skrev. Hun døde i fjor sommer.

I dag har vi ett nydelig vær ute. Hadde det ikke vært for at hagen ligger under snødekke og tele kunne det vært en fin dag for vårrydding.  Hvor tykt telelaget er aner jeg ikke, men det har vært mye barfrost denne vinteren. Så hva som har overlevd av stauder, busker og ugress blir spennende  når  sola har fått smeltet snøen og telen engang slipper taket.
Tror mange hadde blitt glade for mildvær og regn nå, for det begynner å gå tomt for vann  mange steder. Og noen steder er det problemer med vannforsyningen. Hvem skulle trodd at vi skulle få vannmangel på Vestlandet.
Våren og sommeren kommer nok tilslutt, og da kommer nok nedbøren også.

Dette var dagen lille skribleri fra meg. Nå skal jeg sette meg ut på verandaen og nyte sola og en kopp kaffe før jeg begynner på middagen. I dag er det hjemmelaget fiskegrateng som står på menyen.

Feitetirsdag eller grauttirsdag...

Dagen i dag kalles feitetirsdag, smørtirsdag, grauttirsdag eller sjumålsdagen.  I dag skulle det spises til man nesten sprakk, for dette var siste dagen før inngangen til fasten. Og da var det bare å sprenge innpå så en hadde litt å gå på  når de magre dagene kom:))
I våre dager er det vel ingen som gir noe akt på denne dagen  lenger. Mange vet nok ikke om denne dagen heller.  Da jeg vokste opp hadde vi bestandig rømmegrøt med litt spekemat attåt  på grautatirsdag.  og jeg har prøvd å følge opp denne tradisjonen. Så i dag blir det grøt til middag i heimen. Ikke rømmegrøt, for det er ikke alle som spiser det. Så jeg lager risengrynsgrøt, og så har jeg litt rømme ned i grøten på slutten av koketiden.  Litt spekemat som " grautapinne".

Været ute denne tirsdagen i februar er flott vintervær med nesten klar himmel og vindstille. Sola prøver å komme seg gjennom skyene, og temperaturen er akseptabel selv for en frossenpinne som meg, -9,0°C og på tur oppover.
Ha en strålende tirsdag  folkens.

Tiden går.....

......og det er kanskje på tide å besøke bloggen igjen. Den er blitt sørgelig forsømt i vinter. Ikke det at jeg har glemt bloggene, jeg er da jevnlig innom og leser bloggene.    Det blir litt lite med kommentarer, men det skyldes litt latskap, litt mangel på skrivelyst og en hel del irritasjon over disse krøkkete bokstavene enkelte bruker for at en skal få legge inn en kommentar. Når jeg ser disse da forlater jeg den bloggen uten å gi meg til kjenne.

For å vise at jeg ikke har vært helt uvirksom i vinter  legger jeg inn noen bilder av det jeg har holdt på med siden i høst.  I tillegg har det blitt noen  tjukkragger, luer, halser og en poncho som ble gitt bort i julegaver.

Jeg ser i bloggene at mange har begynt med såing og bestilling av frø.  Akkurat det er helt ute hos meg denne vinteren og våren. Alle frøkataloger og nettkataloger blir glatt oversett. Jeg skal ikke så et frø dette året. Skal jeg falle for fristelsen når våren kommer så blir det frø som  jeg kan så direkte i jorda ute. 

I drivhuset er det fullt av ihjelfrosne planter. Alt jeg hadde satt inn der i høst strøk med da frosten kom og termostaten på ovnen gikk dukken. Da jeg oppdaget dette var det for sent å redde plantene.  Ergelig med pellisene og cannaplantene, men planter kan erstattes.

Så denne vinteren har jeg slått med på strikking  istedet for frø og såing. Fint å kombinere med sporten på TV:)

Flettegenseren  har jeg strikket etter et mønster som sto i Hjemmet for 20 år siden, de andre arbeidene er fra diverese Dropskataloger. 

Og så kald som denne vinteren har vært er det godt med tykke ullplagg.  Nå er det kommet noe snø, men det var lenge barfrost og telen er blitt  nokså dyp. Mange har fått merke det på vannforsyninga, både med tomme brønner og frosne vannrør.

 Det blir litt spennende til våren og sommeren å se hva som har overlevd av planter  ute i beda. 

I tillegg til strikkinga har det også blitt lest endel bøker, og endel bøker ligger på vent.  Det får jeg ta i et annet innlegg.

  Ikke rart at tiden flyr, jeg skal jo gjøre litt husarbeid innimellom også......

Heldigvis går det fort mot vår nå, vi er gjennom det verste av vinteren. Ja, ikke for det - mars kan være drøy å komme gjennom den. Særlig hvis det kommer en skikkelig snøri, men  en får se på det positive. Dagen blir lengre og sola kommer høyere på himmelen for hver dag.

Ha en fin dag du som tar et besøk i bloggen min:)