Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen min. Skylder på at jeg ikke har noe å skrive om. Eller kanskje jeg skal skylde på skrivesperre? Det er jo det forfattere sier når det går lenge mellom hver gang de kommer ut med en ny bok.
Nå har ikke jeg til hensikt å skrive noen bok da, eller jo - jeg gjør faktiske det. Jeg skriver dagbok, en ganske så innholdsrik en også, A4 format og ganske mange blad. Setter inn bilder og skriver ned tanker og ideer, små og store ting som skjer i livet, i familien og ellers rundt omkring. Dette er ikke en bok for allmenheten, kanskje for mine etterkommere en eller annen gang. Jeg holder faktisk på med den tredje boken nå, skrevet ned for hånd. Begynte på denne i januar 2009.
Nå har vi kommet en hel uke ut i juni, faktisk mer enn det også. Og de to siste dagene har det faktisk vært en smak av sommer her. Og godt er det så vi kan tine opp igjen etter de kalde maidagene vi hadde. Herlig å stå opp om morgenen og kjenne at varmen og sola vil prege dagen.
Når jeg leser i bloggene får jeg nesten prestasjonsangst. Fine hagebilder og blomsterbilder preger innlegga. Jeg har ikke mye å stille opp med her.
For å vise at noe blomstrer her hos meg også så har jeg satt inn et par bilder av noen selvsådde petunia. De skal egentlig plantes over til verandakassene sammen med pelargonia og femtunge.
Siste bildet er av den blomsten som er nesten enehersker i det lange staudebedet sammen med krypsoleie, brennhette, kveke og fåglarna vet hva. Jeg vet simpelthen ikke hva jeg skal gjøre for å komme uvesenet til livs annet enn å spa opp de stakkars staudene som prøver å slå seg gjennom, og så bare sprøyte rikelig på med roundup. Dette er straffen for at hagen har fått levd sitt eget liv i 2 år.
Noen ganger så ønsker jeg at jeg kunne si simsalabim, og så dukket det opp en gjeng med gartnere som ryddet vei i vellinga:-) Det blir nok med drømmen.....
Her er den blomsten som hersker i beda. De er da ganske dekorative - på bilder. Både når de blomstrer og når de dunete frøstandene kommer.
Nå er det like før sola går ned, og det er helt klart ute. Det tegner bra for at det blir en fin dag i morgen også.
I dag hørte jeg forresten gjøken gale oppe i lia her, og det rant meg i hodet en regle som stod i leseboka vi hadde på skolen for en mannalder og vel så det siden. Jeg husker ikke hvordan den var, men det var noe med hvilken himmelretning en hørte gjøken i og at det betydde et eller annet. Jeg hørte den gale i øst i dag.
