Jeg gikk en tur på stien...

.....og følte skogens ro. Ja, sånn begynner en sang vi lærte på skolen. I går var det en dag for å nyte skogens ro. Bare fuglekvitter brøt stillheten der jeg ruslet med kameraet i håp om å finne noe å ta bilde av.

Våren er den årstiden jeg liker aller best å gå i skogen. Det å se hvordan det våkner til live etter en vinter, kjenne lukten av vår og høre fuglesangen bli sterkere etter hvert som trekkfuglene
begynner å komme. Det er helsebot for sjel og kropp.

Her er det ikke lenge siden det var dekket med snø. Nå er det kommet en fin bladrosett.


Ingen er vel bedre til å sette sammen farger enn naturen selv.


Et stort ospetre har gitt tapt for stormene som var i vinter. Til glede for hjortedyra som har gnagd av barken der de kunne nå i å gnage.


Den enes død, den annens brød heter det. Her er det nok noen som har hatt noen herremåltid i vinter.


Ikke alt en finner ute i naturen hører hjemme der. En gang stod nok denne ovnen i en stue og ga god varme på kalde dager. Nå ligger den slengt ute i skogen. Jeg blir ofte oppgitt over alt skrot folk slenger fra seg ute i naturen i håp om at det bare skal forsvinne.

Men på en fin dag skal en glede seg over at våren er kommet, og at skogen våkner til live etter en vinter.