En utfordring, En liten historie om Bonnie

Bonnie

Det har kommet både en utfordring og noen awarder til meg. Awardene er fra Villrose og fra Mariann. Tusen takk til dere begge. Jeg skal se på de ved en senere anledning. Utfordringen har jeg fått fra Margrethe, tusen takk til deg også.

1. Finn fram den 4. eller 7. bildemappa
2. Finn fram det 4. eller 7. bildet
3 Skriv litt om bildet.
4. Send utfordringen videre til 5 nye.

Jeg fant fram den 7. bildemappa og det 4. bildet. Det ble et bilde av vår eiegode, snille schäferhund Bonnie som vi overtok som omplasseringhund sommeren 2005. Hun var da mellom ett og to år gammel.
Førsteinntrykket mitt da jeg så henne for første gang var nesten et sjokk. Aldri har jeg sett en magrere hund, hun så bokstavelig talt ut som et beinrangel. Det var nesten vondt å klappe på henne. Så mye opplysninger om hunden fikk vi ikke da vi overtok henne. Ikke opphav, ikke eierforhold og ikke navn på hunden, kort fortalt ikke et papir. Så ikke bare skulle hun forholde seg til nye eiere og folk, men hun måtte lære å lystre et nytt navn også. Noe som har gått helt problemfritt.
Det vi fikk vite om Bonnie var at hun var tatt fra eier på grunn av vanskjøtsel, hun hadde for det meste stått innestengt med lite av både mat og vann. Fysisk mishandlet har hun ikke vært, for hun var og er en veldig tillitsfull og snill hund. Det jeg falt for første gang jeg så henne var øynene, hun hadde noen veldig snille øyne.
Den dagen vi var sørover i landet og hentet henne var en varm dag med lang biltur foran oss. Bonnie hoppet tillitsfullt inn i bilen da vi skulle starte turen nordvestover. Forsto hun at hun skulle til et nytt hjem og en ny familie?
Vi hadde jevne stopp på rasteplasser for mat, drikke og lufting på turen, men jeg var nesten flau over å slippe henne ut av bilen så folk skulle se dette beinranglet av en hund vi hadde med oss.
Etter mange timers biltur var vi omsider hjemme og Bonnie kunne få inspisere sitt nye hjem og hilse på resten av familien som var kommet for å se og hilse på henne.
Å få Bonnie i huset var omtrent som å få en hvalp, en stor hvalp. Hun hadde ikke lært det minste grann der hun kom i fra og hun var fullstendig understimulert. Første årene, og delvis enda, var hun det mest nysgjerrige vesen en kunne tenke seg. Samme hva som skulle gjøres eller hva som skulle foregå så måtte hun være der med snuten for å se, lukte og undersøke. Hun har en god del av dette enda, helst skal hun være så nær som mulig når noe skal gjøres.
Nå etter litt over 4 år har det blitt en helt annen hund. Vekten har doblet seg, fra ca 20kg til ca 40 kg. Hun er rolig og snill, har lært masse og forstår utrolig mye. Og tre ord er det garantert at hun forstår - det er mat, pellets og godbit:)
Hører hun ordet mat sitter hun ved siden av matskåla tvert, hører hun ordet pellets eller godbit sitter hun foran matskapet tvert. Og fikk hun lov tror jeg hun kunne bli et matvrak av dimensjoner, men vekta må passes;)
Hun er en gjennomsnill og kjærlig hund som er veldig glad i hele familien, både store og små. Aller best trives hun når alle er her på besøk. Miapusen går hun også godt sammen med, mye fordi Miapusen var vant med hund. Hun vokste opp med vår forrige hund som også var en stor schäfertispe.
Vi har ikke sett noe tegn på at at Bonnie kan være aggressiv etter alle disse årene, heller ikke mataggressiv. Aldri har hun glefset etter maten eller knurret foran matskåla. Fra første dag har hun tatt det vi gir henne fra hånda veldig pent og forsiktig. Nesten utrolig for å være en hund som var blitt sulteforet.
Noen unoter har hun som det ikke ser ut som det er mulig å lære henne av med. Ørene kan til tider være nokså tette, ja en kan lure på om de har falt av, og hun kan bjeffe litt for mye noen ganger. Og så er hun veldig flink til å tigge når hun ser noe godt på bordet;) Da kan det ofte holde hardt å ikke gi henne noe, men hun får fint vente til vi er ferdige med å spise. Da kan det bli noen rester;)
Hun er også utrolig skuddredd, så nyttårsaften er årets verste dag og kveld for Bonnie.
Noen ganger når hun ser meg inn i øynene ønsker jeg hun kunne snakke og fortelle meg hva hun opplevde før hun kom hit til oss. Vårt eiegode, snille familiemedlem Bonnie.






Ha en kjempeflott fredag alle som besøker meg på bloggen. Blir kjempeglad for alle besøk:)