Tanken på hvor lettvint vi har det i hverdagen slo meg da jeg bakte brød i dag. Hvor mye hjelpemidler og duppeditter vi har på kjøkkenet og i huset som kan gjøre jobben.Min mor brukte et tretrau når hun bakte brød. Det var tungt og stod stødig på bordet når hun knadde brøddeigen. Og dette trauet brukte hun så lenge hun hadde krefter til å bake brød. Hun ville ikke ha noe annet å lage brøddeigen i, plastbalje dugde ikke når det skulle knaes skikkelig.
Jeg bruker kjøkkenmaskina når jeg lager brøddeig. Jeg har ikke armer til å kna en deig til fire store brød - det får "majoren" ta seg av. Og skal en bare ha et brød i full fart eller få nystekt brød til frokost - ja da er det bare å sette på brødbakemaskina.
Til mindre deiger og visping har en håndmikseren.
Har en kjøkkenbenken full av skitne kopper og kar er det bare å stable inn i oppvaskmaskina og trykke på knappen. Da gjør den jobben og vi slipper å stå der med oppvask oppunder øra, ikke er det noe morsomt å vaske opp heller;)
Klesvasken tar vaskemaskina seg av. Trykke på knappene etter hva slags vask vi har puttet inni, og så er det bare å vente til klærne er vasket og ferdig til tørking. Henge opp klærne til tørk må en nødvendigvis gjøre selv da, hvis en ikke har en tørketrommel i hus hvor en bare flytter klærne fra den ene til den andre:)
Med alle disse hjelpemidlene og duppedittene vi omgir oss med skulle en tro at vi fikk rikelig med tid til overs. Men får vi det?
Skal jeg være ærlig synes jeg folk får det bare mer og mer travelt i hverdagen. Vi har knapt nok tid til å slappe av og se på verden rundt oss.
Kanskje ikke rart da at det er så mange ensomme mennesker rundt omkring. For ikke å snakke om mennesker med psykiske lidelser. Når alle ser ut til å ha det så stressende og travelt så kvier en seg for å ta kontakt eller eller gå på besøk.
Det virker som om vi ikke har tid til å se våre medmennesker, langt mindre gi et smil eller et oppmuntrende ord i forbifarten. Folk haster avsted med mobilen klistret til øret. Dagene strekker ikke til - døgnet skulle hatt flere timer.
Se deg rundt når du er der hvor mange mennesker haster forbi - hvor mange er det som er uten mobilen i hånda.
Selv må jeg nok også si meg litt skyldig, dvs. jeg pleier ikke å ha mobilen klistret til øret når jeg er ute - den ligger som oftest i veska eller lomma. Men det å ha det travelt - jo der er jeg nok litt i selskap med de andre. Skjønt jeg har begynt å bli litt flinkere til å ta meg tid. Og det er vel på tide vil nok noen hevde når en har nådd skjels år og alder:)
Jaja, dette var noen små betraktninger jeg gjorde meg i dag mens jeg ventet på at brøddeigen skulle heve ferdig. Nå er brøda ferdigstekte og ligger på benken til avkjøling, og det dufter nystekt brød i huset.
Bildet i innlegget tok jeg ute på verandaen i dag, det var så fin himmel i overgangen fra dagslys til mørke.
Været er blåsende oppholdsvær og temperaturen har falt til 6°C, det har vært opp på 12° tidligere i dag. Så lenge det ikke regner får det være som det vil med både vind og temperatur.
Ha en fin onsdagkveld alle hage- og bloggvenner rundt omkring:)
7 kommentarer:
Ja, det er fælt så travelt vi har fått det, enda vi har fått mange hjelpemidler!! Fine betraktininger du kommer med her! Prøver å slappe av masse når jeg er hjemme, men det er ikke alltid så lett - skal bare, skal bare....
Men jeg har sluttet å ta med mobilen når jeg skal på besøk til noen - da er jeg faktisk ikke tilgjengelig!
Ønsker deg en rolig og herlig onsdagskveld!
Klem fra Lunalu
vakkert bilde og fine betraktninger.
Jeg veit ikke om det var færre psykiske lidelser før akkurat, men at vi ikke tar oss god nok tid til hverandre og øyeblikket gir jeg deg rett i. Det er en kunst å være tilstede der man er, og alltid haste videre til det neste.
Ja det er sant. Vi har det travelt, og flere hjelpemidler enn noen gang tidligere. Det er slik samfunnet har blitt. Man har godt av å senke skuldrene og tenke seg om av og til. Man kan jo prioritere litt annerledes om man vil :)
Ønsker deg en fin kveld. Hilsen Margrethe
Ja, du sier noe viktig der! Det ER unektelig rart at jo flere ting vi har til å hjelpe oss med så har vi alikevel altfor liten tid til alt vi skal og bør og må... Jeg tror vi rett og slett må lære oss å prioritere hva som er viktig for oss selv og ikke hva vi tror andre synes er viktig at vi gjør. Senkede krav til oss selv fører til færre skuffelser, bedre samvittighet og mindre stress ;)
Duften av nybakt brød er herlig, selv er det en stund siden jeg har giddet denslags, det går i perioder med baksten her men når jeg først baker så blir det på "gamlemåten" om enn ikke i tretrau, synes det gjør godt å få ut litt aggresjon i brøddeigen når jeg er litt furten
Ha en super dag videre!
Jeg syns dette var vel anvendt tid når brøddeigen hevet. :-)
Vi fyller tiden på en annen måte enn hva beste-/oldemødrene våre gjorde; vi har andre krav til vår tid enn det de hadde, men krav har der vært til alle tider uavhengig av hjelpemidler, og travelheten har en annen form.
Jeg tror på tilstedeværelse i eget liv og prioriteringer, og jeg øver, øver, øver. :-)
Fine betraktninger fra deg.
Ja, vi har det enkelt i dag mot før i tiden , du. Men travelt har vi det på en annen måte, da og mye mer selvsentrert.
Har bakt i dag jeg òg...og da bruker jeg den gamle keramikk-bakerbollen som har vært her på gården i uminnelige tider. Den har nok opplevd mye opp gjennom tidene.
Ha en fin helg !
Legg inn en kommentar